Når du tar opp et lån avtaler du samtidig en plan med banken for hvordan du betaler det tilbake. Lånet deles opp i avdrag, som du betaler over et visst antall år. Imidlertid kan du i perioder søke om å få avdragsfrihet.
Her forteller vi deg hva det vil si, og når det kan være lurt å vurdere.
Endret økonomi
Ordningen med avdragsfrihet gjelder først og fremst boliglån. Siden boliglån ofte er svært store lån kan de hos mange utgjøre den største enkeltposten på utgiftssiden hos en husholdning.
Når man tar opp et boliglån gjøres det på bakgrunn av den inntekten man da har, og en vurdering av hvordan den økonomiske situasjonen vil være i årene framover. Et boliglån løper imidlertid som oftest over en lang tidsperiode, gjerne 25-30 år.
På den tiden kan mange ting skje. Det betyr at uansett hvor nøye man planla sin økonomiske situasjon da man tok opp lånet så vil hverdagen kunne endre seg i løpet av alle de årene man betaler på det.
Mange legger inn som en forutsetning at de etter hvert vil få høyere lønn. Likevel er ikke det alltid en selvfølge. Tvert imot så kan man miste jobben, og da i perioder stå uten lønn.
Det kan også være mindre dramatiske hendelser som gjør at økonomien endrer seg. For eksempel kan det være at man får anledning til å kjøpe ut medlemmer i familien for å ta over en familiehytte og dermed må ta opp et hyttelån. Eller kanskje bilen bryter sammen, og så må den erstattes ett år eller to tidligere enn man hadde planlagt.
Uansett anledning, så kan det hende at man får et ekstra lån å betale på. Da kan avdragsfrihet være en løsning i en overgangsperiode.
Stopper kun avdrag
Som navnet sier så betyr avdragsfrihet at du ikke betaler avdrag på lånet ditt.
Du betaler likevel renter og omkostninger, så du slipper ikke helt unna regningene i den perioden du har fått innvilget avdragsfrihet.
Hvis de økonomiske endringene du opplever er noe du regner med at vil være permanent, eller i alle fall vare mer enn to år, kan det hende du heller må forhandle andre betingelser med banken din.
For eksempel kan du diskutere om det er mulig å endre betalingsplanen din, til en lengre nedbetalingsperiode. Da vil du kunne få lavere månedlige utgifter, men lånet vil ende opp med å bli dyrere, alt i alt.
Økt totalkostnad
Dersom du for eksempel får innvilget tre års avdragsfrihet på et lån med nedbetalingstid på 15 år vil de månedlige kostnadene bli høyere etterpå. Da må du betale lånet du egentlig hadde tenkt å bruke 15 år på, på de resterende 12 årene.
Dersom du får innvilget avdragsfrihet for en periode vil kostnaden for hele lånet ditt samlet sett bli større. DNB gir et eksempel på hva det vil koste med avdragsfrihet i ett år for ett år på 2 millioner med en nedbetalingsplan på 25 år. Hvis det lånet har en rente på 2,04 prosent vil kostnaden øke med 17 000 kroner.
Til vanlig når du betaler på lånet ditt betaler du litt og litt ned på selve lånesummen. Dermed blir det hele tiden en litt mindre sum å beregne renter på.
Når du ikke betaler inn avdrag på lånet ditt, går derimot ikke den rentebærende summen ned. Derfor blir den totale kostnaden for deg som kunde noe høyere. Hvor mye høyere kommer an på hvor stort lånet ditt er, hvilken rente du har på lånet ditt, og hvor lang periode du har avdragsfrihet.
Nå opplever vi en svært lav rente, men det er ikke garantert at den vil være det samme når du starter å betale avdrag igjen.
Når det gjelder kostnader ved lånet bør du også tenke over hvilken rente du har nå, og om du ønsker å søke om fastrente. Dersom du utsetter innbetalinger av avdrag, og dermed ikke senker den rentebærende summen, er det viktig å ha best mulig rente også når du igjen begynner å betale ned på lånet.
Krav ved avdragsfrihet på lån
Bankene står ikke helt fritt til å gi alle kundene sine avdragsfrihet.
Det viktigste kriteriet for å innvilge avdragsfrihet er at lånesummen må være mindre enn 60 prosent av det låntakeren betalte for boligen. Tidligere holdt det at den var 70 prosent av kjøpesummen. Men da de nye boliglånsforskriftene kom i 2017 ble den grensen endret.
En annen ting som kan være begrensende i forhold til avdragsfrihet er at bankene er pålagt å kreve inn en årlig nedbetaling av lånet tilsvarende 2,5 prosent av det kunden har lånt, eller de må kreve inn en årlig sum som til sammen blir det samme som det ville blitt med et annuitetslån med nedbetaling over 30 år.
Innenfor disse kravene står bankene fritt til å velge den ordningen som gjør at kunden får så lavt månedlig beløp som mulig, hvis kunden uttrykker ønske om det.
Uansett vil banken vurdere hver enkelt søknad individuelt, siden hver enkelt kunde har unike behov og betalingsforutsetninger.
