En bufferkonto er viktig å ha, ikke minst når kostnadene øker. Her forklarer vi hva det er, og hvor mye du bør ha på en slik konto.
Mange har opplevd at både rentehevinger og økte priser på varer og tjenester har ført til en trangere privatøkonomi. Da er det samtidig viktigere enn noen gang å ha en bufferkonto.
Bufferkonto for uforutsette kostnader
En buffer er noe som beskytter mot støt, og en bufferkonto beskytter mot uforutsette økonomiske tilbakeslag. Det betyr at det er en konto hvor man sørger for å ha penger i tilfelle man får uforutsette utgifter.
Det er nemlig slik at selv om vi ikke vet hvilke uforutsette utgifter vi plutselig kan få, så vet vi at de kommer før eller senere. Det kan være en bil som bryter sammen, tannpine som kan føre til kostbare tannlegebesøk, eller at vaskemaskinen forårsaker oversvømmelse på badet. Eller noe annet du ikke hadde tenkt deg på forhånd.
Hvis vi ikke har oppsparte penger å ta av når uhell er ute, vil det kunne føre til ekstra kostnader ved relativt dyre forbrukslån eller enda dyrere kredittkortgjeld.
Mange har ikke bufferkonto
Til tross for at det er anbefalt at man har en bufferkonto, er det mange som ikke har det. Høsten 2022 utførte Ipsos en undersøkelse for DNB, som viste at hele 800 000 nordmenn var redd de ikke ville klare å betale alle løpende regninger, og da ikke eventuelt ekstra regninger som dukker opp.
Undersøkelsen viste videre at særlig unge, barnefamilier og enslige vil kunne få det vanskelig økonomisk når renten og prisene nå er blitt høyere enn før. Mellom 36 og 40 prosent av dem hadde ikke bufferkonto i det hele tatt.
Hvorfor er bufferkonto viktig
Silje Sandmæl, forbrukerøkonom hos DNB, anbefaler alle å opprette en egen konto hvor man setter av penger til uforutsette ting.
– Hvis man har ekstra penger en måned, er det noe man først og fremst bør prioritere, forteller hun på DNBs nyhetssider.
Det kan være lett å tenke at man kan betale for plutselige utgifter med kredittkortet, og det er riktig.
Men dersom man siden ikke klarer å betale kredittkortregningen innen forfall, kan det påløpe dyre renter.
Hvor mye bør det være på bufferkontoen
Hvor mye man bør ha spart opp på en bufferkonto avhenger av både alder og livssituasjon. Hvis man for eksempel har forsørgeransvar for flere barn, bør man ha mer enn om man lever alene.
Samtidig kan det være lurt å spare opp mer etter hvert som man blir eldre. Det er blant annet fordi man da ofte har flere ting som skal vedlikeholdes.
Det er også viktig å tenke over alderen på tingene man eier. Det gjelder ikke minst biler, som avskrives i løpet av få år. Men det er også viktig å huske på at andre kapitalvarer, som vaskemaskin, komfyr og fritidsutstyr også må vedlikeholdes og byttes ut etter en del år.
Mange kjøper for eksempel inn alle hvitevarer samtidig, når de flytter inn i en ny bolig. Det betyr at det også er fare for at alle går i stykker om lag på samme tid. Da kan man brått bli konfrontert med høye utgifter!
Man bør også ta egen helse med i beregningen. Hvis man for eksempel blir langvarig sykmeldt eller får helseplager som krever at man oppsøker spesialist, kan det gå ut over privatøkonomien.
Buffer i ulike livssituasjoner
Som en tommelfingerregel kan vi sette opp noen eksempler, hentet fra råd hos DNB:
- Student som leier bolig
- Ung person i jobb, som eier egen bolig
- Familie med bil og egen bolig
- Enslig forsørger
1. Student som leier bolig
En student som leier studentbolig, eier ikke mye som eventuelt vil måtte erstattes. Likevel kan det dukke opp tannlegebesøk og andre utgifter, så litt buffer er viktig. Da anbefales minst 5 000 kr.
2. Ung person i jobb, som eier egen bolig
Når man har fått fast jobb, og kjøpe egen bolig, er det også flere ting som kan gå i stykker. Derfor bør man da ha litt større buffer. For mange er det økonomisk tøft å kjøpe sin første bolig. Likevel er det viktig å holde av litt penger til en bufferkonto. Det er da anbefalt å ha minst 10 000, og gjerne 15 000 kr på den.
3. Familie med bil og egen bolig
Når man er en familie med både bil og barn spriker kostnadene mye. Det vil varierer blant annet hvor dyr bil man har, hvilke aktiviteter både voksne og barn er med på. Hvis man da velger kostbare varianter, må man ha en buffer deretter.
Dessuten må man tenke over hvor gammel boligen er, i forhold til når man må regne med at vedlikehold kreves.
Det er uansett anbefalt å ha minst 30 000 kr på en bufferkonto, gjerne mer.
4. Enslig forsørger
Som enslig forsørger er man alene om de uforutsette utgiftene som kommer. Derfor er det fornuftig å ha en solid buffer. Samtidig er det også da viktig å ta høyde for hvor gammel boligen, og ulike kapitalvarer er.
Det er anbefalt å ha minst 20 000 kr i buffer som enslig forsørger.
Betal kredittkortet først
Hvis man har dyr kredittkortgjeld, bør den betales før man begynner å spare til en bufferkonto. Det er fordi kredittkortgjeld som regel har høy rente. Dessuten vil man da kunne bruke kredittkortet hvis man ikke rekker å spare opp penger før en ny utgift dukker opp.
Men deretter bør penger man har til overs settes av til en bufferkonto, selv om man har et boliglån.
Når man har satt av tilfredsstillende nok penger på en bufferkonto, kan eventuelle ekstra inntekter gå til nedbetaling av boliglån.
Tips: Slik sletter du kredittkortet ditt.
Oppsummering
En bufferkonto er en egen konto hvor man har satt av et betydelig beløp som man kan bruke av når det dukker opp uforutsette utgifter. På den måten har man en trygghet for egen privatøkonomi. Hvor mye man bør ha stående på en bufferkonto, kommer an på egen livssituasjon. For å bestemme et beløp, bør man vurdere:
- Hvor gammel boligen er
- Hvor gammel bilen og andre kapitalvarer er
- Hvor mange man forsørger
- Alder og helse til alle i husholdningen
