Delbetaling betyr at man ikke behøver å betale hele beløpet ved et kjøp på en gang. Her forklarer vi hvordan det fungerer, og hvilke fordeler og ulemper det har.
Delbetaling og avbetaling
Delbetaling er en måte å betale på som har vært vanlig svært lenge. Det kalles også ofte avbetaling.
Hovedprinsippet med det er at man betaler litt når man kjøper en vare, og så betaler man i tillegg et fast beløp hver måned fremover til varen er ferdig betalt.
Delbetaling var mye brukt da den gjennomsnittlige lønnen i Norge var lavere, fordi det kunne ta lang tid å spare opp penger nok til å kjøpe kapitalvarer. Samtidig er det mange forretninger som har ordninger med delbetaling også i dag. Mange kunder trenger slike ordninger for å få råd til å kjøpe dyre produkter, som for eksempel en ny komfyr eller baderomsinnredning.
Delbetaling som en del av betalingsløsning
I dag er det dessuten slik at delbetaling ofte tilbys når man handler i nettbutikker, for eksempel gjennom betalingsløsningen Klarna. Det kan ofte også bli tilbudt i fysiske butikker. Delbetaling er en form for finansiering, og kommer inn under Finansavtaleloven.
Hvis man ikke har tilstrekkelig med penger når man skal handle en vare, finnes det imidlertid alternative finansieringsmåter, i tillegg til delbetaling.
Slik fungerer delbetaling og avbetaling
Som kunde kan man alltid spørre om å få dele opp en betaling, men det vanlige er at forretningen man handler i tilbyr det. Det skjer som regel ved betalingsløsningen, i kassa på nettbutikker. Også ved fysiske butikker kan man få tilbud om det når man står ved kassa og skal betale.
Mange butikker har avtaler med finansforetak som tar seg av den videre innkrevingen av delbeløpene.
Hvor lang tid man bruker på å betale hele beløpet varierer mye. Det kommer an på hvor stort det opprinnelige beløpet er, og hvor mye eller lite man vil betale hver måned. I en del tilfeller er det likevel et minimumsbeløp som må betales hver måned.
Som regel vil nedbetalingen skje i løpet av mellom tre og 36 måneder.
Kostnader ved delbetaling
Selv om ordninger med delbetaling eller avbetaling noen ganger er rentefrie, kan det likevel påløpe betydelige kostnader. I en del tilfeller beregnes det dessuten rente ved delbetaling.
Det vil også kunne tilkomme kostnader som etableringsgebyr. Noen ganger kalles det utsettelsesgebyr. Som regel vil det også bli beregnet et fakturagebyr på hver innbetaling, noe som gjør det dyrere jo lengre man strekker nedbetalingsperioden.
Det er viktig å være klar over at når man tilbys delbetaling, skal man samtidig få oppgitt hvor mye den totalt vil koste.
Dette er svært viktig, for da kan du enkelt vurdere om du synes det er verdt å betale den ekstra prisen for å få varen med en gang – eller om du skal vente til du klarer å spare opp nok penger.
Fordeler ved delbetaling
Den store fordelen ved en delbetaling er selvfølgelig at man kan kjøpe det man ønsker eller trenger der og da.
Hvis det er en vare man ikke klarer seg uten, er det kanskje ikke et alternativ å vente med å gjøre handelen.
Lån i stedet for delbetaling
Likevel er ikke delbetaling den eneste løsningen, når man ikke har tilstrekkelig med penger til å betale for en vare eller tjeneste.
Siden delbetaling ikke er kostnadsfritt, bør man sammenligne det med andre lånetyper før man bestemmer seg. Det vil si
- Kredittkort
- Forbrukslån
- Utvidet boliglån
#1. Kredittkort
Hvis man handler med kredittkort, har man allerede et lånetilsagn innbakt i kortet. Så fremt kredittgrensen ikke allerede er brukt opp, står man fritt til å betale med kredittkort selv om man ikke har penger for øyeblikket. Det er en rask løsning.
Dersom man ikke klarer å betale hele beløpet når kredittkortregningen kommer, kan man velge å kun betale et minstebeløp.
Imidlertid vil det sjelden være en god løsning dersom man bruker flere måneder på å betale hele kjøpsbeløpet. Det er fordi kredittkortgjeld som regel har høy rente.
#2. Forbrukslån
En annen måte å skaffe penger på er å søke om et forbrukslån uten sikkerhet. Slike lån er ofte raske å søke om, og få, hvis man har tilstrekkelig god kredittscore.
Siden det ikke stilles krav om sikkerhet i fast eiendom, kan i utgangspunktet alle søke om et slikt lån.
#3. Utvidet boliglån
Hvis man allerede har et boliglån, kan det være mulig å utvide det lånet for å få råd til å kjøpe det man ønsker. Det er særlig ved kjøp som samtidig er en investering i boligen at det er vanlig. Det kan for eksempel være ny kjøkkeninnredning eller ny parkett til stua.
En slik løsning fordrer imidlertid at man har anledning til å øke boliglånet. Det er ikke lov til å låne mer enn inntil 85 % av verdien til boligen som er stilt som sikkerhet. Du kan du lese mer om dette her.
Refinansiere delbetaling
Det er viktig å være oppmerksom på at dersom man har gått inn på en ordning med delbetaling, så kan man likevel endre det i etterkant.
Hvis man ønsker å betale hele beløpet, har man anledning til det. Dersom man synes at ordningen man har gått inn på er unødvendig dyr, kan man også refinansiere.
Det gjøres ved å søke om et refinansieringslån. Mange banker og finansinstitusjoner i Norge tilbyr slike lån. I de tilfellene hvor man har flere usikrede gjeldsposter kan det særlig være gunstig. Da må man låne nok til å innfri all gjelden.
På den måten får man bedre oversikt, og i de aller fleste tilfeller oppnår man også en rimeligere rente.
For å finne det refinansieringslånet med gunstigst rente er det viktig å søke til mange banker samtidig. Da kan man motta flere tilbud, og lett finne det som har lavest effektiv rente.
Oppsummert
Delbetaling er en vanlig ordning for å finansiere kjøp man ikke har tilstrekkelige midler til. Det kalles også avbetaling. Hvis man ønsker å kjøpe varer eller tjenester man ikke har oppsparte midler til, finnes det imidlertid også andre alternativer:
- Kjøp med kredittkort
- Forbrukslån
- Utvidelse av boliglån
