Å innfri et lån er det samme som å betale det tilbake. Når man låner penger, setter man samtidig opp en plan for hvor lang tid man skal bruke på å betale tilbake gjelden. Likevel kan det hende man ønsker å innfri lånet tidligere. Her forklarer vi hvorfor, og hvordan man gjør det.
Bruk pengene på å innfri lån
Dersom du har fått bedre råd enn tidligere, kan det være en god ide å innfri hele eller deler av et lån du har. Akkurat som man kan oppleve plutselige utgifter, kan man også noen ganger oppleve plutselige inntekter.
Det kan være at man arver penger, eller vinner i lotto. Ofte er det rett og slett at man får ny jobb og tjener mer penger.
Ved å innfri et lån, har man færre økonomiske forpliktelser. Det medfører mange fordeler. Ikke minst er man da bedre rustet dersom man senere får mindre penger å rutte med. Det er for eksempel en grunn til at mange ønsker å betale ned boliggjeld og annen gjeld før de pensjonerer seg.
Dersom man innfrir gjeld man har, står man dessuten helt fritt til å ta opp andre lån senere, hvis man får bruk for det.
Kan man innfri lån tidligere enn nedbetalingsplanen sier?
Ja, det går helt fint. Du har alltid anledning til å betale inn mer på et lån enn det terminbeløpet krever. På samme måte står du også fritt til å betale inn hele lånet, dersom du ønsker det.
Hvis du ikke innfrir lånet, men betaler inn ekstra en termin, er det viktig å huske på at det ikke blir regnet som forskudd. Det vil si at neste termin vil du få krav om å betale vanlig terminbeløp, selv om du har betalt tilbake mer enn det som var beregnet i henhold til nedbetalingsplanen.
Lønner det seg å innfri lånet
Det er også slik at et lån er billigere jo kortere tid du har det. Det er fordi så lenge den rentebærende gjelden står ubetalt, beregnes det renter av den. Når du innfrir lånet, er det ikke lenger noen gjeld å beregne renter på.
Hvis du betaler inn ekstra på lånet, blir det færre måneder å beregne renter på. Det blir også færre måneder som du må betale gebyrer.
Når du betaler inn ekstra på et lån, kan det hende at terminbeløpene blir mindre. Hvis du i stedet ønsker at nedbetalingstiden skal være kortere, kan du be om det i banken. Ta kontakt med din kunderådgiver, og forklar hva du ønsker.
Å innfri eller betale inn ekstra på lånet er i utgangspunktet svært enkelt. Det kan gjøres i nettbanken, på samme måte som du betaler inn på lånet til vanlig.
Mange lurer på om det lønner seg å innfri lån eller å spare hvis man får ekstra penger. Imidlertid er de fleste økonomer enige om at man først og fremst bør kvitte seg med gjeld. Du kan lese mer om det for eksempel hos DNB, hvor deres forbrukerøkonom, Silje Sandmæl, forklarer dette nærmere.
I den sammenhengen er det også verdt å merke seg at det er viktig hvilken gjeld man betaler ned først, dersom man har flere lån. Det er fordi ulike lån har ulike betingelser. Særlig er det renten som vil kunne variere mye.
Generelt har forbrukslån uten sikkerhet høyere rente enn boliglån, mens forfalt kredittkortgjeld er enda dyrere. Samtidig har studielån relativt lav rente, og gunstige øvrige betingelser, blant annet med god mulighet for betalingsutsettelser. Derfor er det gjerne en tommelfingerregel å betale gjeld i denne prioriterte rekkefølgen:
- Kredittkortgjeld
- Forbrukslån
- Boliglån
- Studielån
Samtidig er det slik at det slik at ved noen tilfeller kan det være lurt å gjøre litt av begge deler. Det vil si å betale litt gjeld, og spare litt. Du kan lese mer om det hos Sparebank1.
Nedbetale hele lånet?
Hvorvidt man skal innfri hele lånet, kommer an på situasjonen man er i. Dersom man har arvet penger, men må bruke alt hvis man skal klare å innfri hele lånet, kan det hende man bør holde noe tilbake.
Det lønner seg i utgangspunktet å betale gjeld heller enn å spare, men det er også viktig å ha en buffer.
Derfor anbefales det ikke å betale ned lån til siste krone man eier. Det er viktig å ha en økonomisk buffer på to til tre månedslønner. På den måten har man penger i bakhånd, dersom noe uforutsett hender.
Hvis man ikke har en buffer, og hvis man plutselig får en utgift man ikke hadde regnet med, må man i verste fall ta opp et forbrukslån. Det kan komme til å ha høyere rente enn det lånet man nedbetalte.
Så anbefalingen er å holde igjen nok penger til å ha en økonomisk buffer, og så innfri gjeld med resten av pengene.
Innfri lån med fast rente
I utgangspunktet koster det ikke noe ekstra å betale inn en stor del, eller hele lånet før tiden. Imidlertid kan det være at du må betale et mellomlegg, dersom du har et lån med fast rente.
I slike tilfeller bør du undersøke med banken hvor mye det vil koste deg å innfri lånet. Deretter må du sammenligne det med totalkostnaden av å ha lånet den fulle perioden.
Fast rente trenger man ikke nødvendigvis å ha hele tiden man har et lån. Men hvis man har avtalt en periode med fastrente med banken, er det for å vite at man skal betale samme sum hver måned, uansett hva styringsrenten er.
Denne perioden kalles en bindingstid. I den perioden må du bryte avtalen for å innfri lånet, eller å flytte det til en annen bank. Da kan det være at det må betales en såkalt overkurs. Da kan det være lurt å være klar over hva følgende begreper betyr:
- Overkurs
- Underkurs
1. Overkurs
Overkurs betyr at du må betale banken for rentetap de lider ved at kontrakten brytes, ved at lånet innfris tidligere enn avtalt, og når fastrenten du har er høyere enn det nye kunder tilbys.
2. Underkurs
Underkurs betyr at banken betaler deg, ved at rentegevinsten deres blir trukket fra gjelden din. Det skjer når fastrenten din er lavere enn den nye kunder tilbys.
Du kan lese mer om eventuelle kostnader ved å innfri et fastlån før tiden hos for eksempel Storebrand.
Refinansiere i stedet for å innfri
Hvis man har fått bedre økonomi, men ikke kan innfri hele gjelden, vil det likevel ofte være lurt å refinansiere. Det er fordi man da ofte kan få bedre betingelser.
Når man tar opp et lån tilbys man en rente som settes i forhold til hvor stor risiko banken mener det er å låne ut penger til den enkelte kunden. Hvis man har fått ekstra penger, og dermed bedre økonomi, er det i seg selv lavere risiko forbundet med det lånet.
Det gjør at man burde kontakte banken sin, og spørre om det er mulig å få lavere rente. Dersom man får negativt svar på det, kan man søke om refinansiering hos andre banker.
For å gjøre det enkelt, kan man benytte lånemeglere. Da sender man kun inn en søknad, og så blir den behandlet av opptil tjue banker. Da kan man føle seg trygg på at man finner frem til den som kan tilby de beste lånevilkårene. Husk på at du da må sammenligne den effektive renten.
Oppsummert
Hvis man får en arv eller vinner i lotto kan det være mange ting man har lyst til å bruke pengene på. Samtidig kan det være en gyllen mulighet til å tenke langsiktig, og sikre en sunn privatøkonomi for fremtiden.
Det vil ofte være lurt å beholde en viss del av en slik inntekt, som en buffer mot hendelser i fremtiden. For øvrig vil det være lurt å bruke ekstra inntekter til å innfri lån man har, enten helt eller delvis. Da bør lån betales ned i følgende prioriterte rekkefølge:
- Kredittkortgjeld
- Forbrukslån
- Boliglån
- Studielån
