Forbrukslån har både direkte og indirekte kostnader som bidrar til å endre den effektive rentesatsen.
Her har vi laget en oversikt over alle kostnader og gebyrer i forbindelse med forbrukslån som du kan forvente å betale.
Etableringsgebyr
Når man signerer et gjeldsbrev vil det fremgå en rekke opplysninger om lånet. Det inkluderer alle direkte kostnader, som oppsummeres i en effektiv rentesats.
Blant gebyrene du kan forvente å betale, er etableringsgebyret det viktigste. Majoriteten av norske banker krever etableringsgebyr, enda det finnes noen unntak.
Gebyret er ment å dekke inn merkostnader ved opprettelse av lånet i bankens interne systemer.
Etableringsgebyret varierer, og er i noen tilfeller knyttet opp til størrelsen på lånet. Hos blant annet Santander Consumer Bank, vil etableringsgebyret variere i henhold til lånets størrelse.
Forskjellen kan være betydelig, og ha stor innvirkning på lånets sluttkostnad. Dette gjelder spesielt på små lån.
Termingebyr, fakturagebyr og purregebyr
Det er ikke bare etableringsgebyret som driver opp prisen på forbrukslån. En rekke andre gebyrer legges til underveis.
Termingebyret kan best sammenlignes med en type vedlikeholdskostnad. Gebyret tilsvarer kun en liten del av lånesummen, men kan drive kostnadene opp over tid.
Et termingebyr på 50 kroner vil eksempelvis utgjøre 600 kroner over en 12 måneder lang periode.
Fakturagebyret utgjør en annen kostnad for de som velger å motta fakturaen i papirformat. Beløpet ligger vanligvis et sted mellom 40 og 50 kroner, og er ment å dekke bankens administrasjonsarbeid.
For å slippe fakturagebyret kan du stifte avtale om elektronisk faktura i nettbanken.
Purregebyret er en annen kostnadsdriver ved sen innbetaling. I henhold til lovverket må regningen ha vært ubetalt i 14 dager før man mottar purregebyr. Satsen kan også maks utgjøre 1/10 av den gjeldende inkassosatsen.
I 2022 er beløpet satt til 105 kroner, og du kan lese mer om reglene for purring hos Altinn.
Må ses i sammenheng
Kostnader på forbrukslån må ses i sammenheng når du velger et forbrukslån.
Som en generell pekepinn kan man si at rentekostnadene er de høyeste, deretter kommer termingebyr og etableringsgebyr.
Dette avhenger allikevel i stor grad av den nedbetalingstiden du velger.
For eksempel: Har du tenkt å låne 10 000 kroner i 6 måneder, vil etableringsgebyret som regel utgjøre den største enkeltkostnaden.
Du bør derfor alltid regne sammen alle kostnadene før du tar opp lån, basert på hvor lenge du tror du kommer til å låne pengene.
Forholdet mellom nominell og effektiv rente
Når det gjelder kostnader og gebyrer med forbrukslån, er rentenivået viktigst. Et forbrukslån vil inneholde informasjon om to forskjellige typer renter – nominelle og effektive.
Nominell rente inkluderer ikke termingebyrer og etableringsgebyrer. Den nominelle renten tar kun for seg renten og ingen andre kostnader. I mange tilfeller er det denne renten som markedsføres hos forskjellige banker og lånetilbydere.
For deg som låntaker er det viktig at du forholder deg til den effektive rentesatsen, ettersom den inkluderer alle gebyrer og ekstrakostnader.
Den effektive renten er den reelle kostnaden på lånet og inkluderer alle kostnader og gebyrer i tillegg til faktisk rentekostnad.
Husk også at mange banker markedsfører rentesatser som er urealistisk lave. Vær derfor konservativ i anslagene dine når du foretar en forhåndsberegning av kostnadene.
Slik finner du et forbrukslån med lave kostnader og gebyrer
Det norske markedet for forbrukslån er preget av stor konkurranse. Prisforskjellene er ofte betydelige.
Nedenfor har vi listet opp en del punkter, ment å hjelpe deg finne et billig forbrukslån:
- Velg kortest mulig nedbetalingstid.
- Bruk en låneagent til å hente inn flere pristilbud.
- Undersøk om banken krever variabelt etableringsgebyr, i henhold til beløpets størrelse.
- Vurder om du heller kan søke om et lån med sikkerhet. Skal du kjøpe verdiobjekter som kan pantsettes, vil det nesten alltid lønne seg med et lån med sikkerhet.
- Husk i tillegg at det er både gratis og uforpliktende å søke om forbrukslån. Styr unna såkalte mikrolån, da de effektive rentesatsene kan være veldig høye.
