Lønnstrekk kan gi en vanskelig økonomi. Her forklarer vi hva det innebærer, og hvordan du kan gå frem for å unngå eller stoppe lønnstrekket.
Lønnstrekk betyr at man automatisk blir trukket i lønn. Noen ganger kalles det også utleggstrekk.
Dette er lønnstrekk
Lønnstrekk vil si at man blir trukket en viss del av lønnen sin, til dekning av gjeld eller andre pengekrav. Pengene blir trukket av arbeidsgiveren, før lønnen betales ut.
På samme måte kan man også få trekk i ulike ytelser fra NAV, også da trekkes det automatisk før ytelsen betales ut.
Hvorfor får man lønnstrekk
Grunnen til at noen opplever å få lønnstrekk, er at man ikke har misligholdt gjeld. Hvis man gjør det over lengre tid, kan kreditor få innvilget tvangsinndriving fra namsmyndighetene. Også Statens innkrevingssentral, politiet eller kemneren kan iverksette lønnstrekk.
Hvor stort lønnstrekket er, blir også fastsatt av den myndigheten som iverksetter trekket. Skyldneren selv får ikke påvirke hvor stort det skal være.
Siden det fører til at man får mindre utbetalt i lønn, kan det oppleves som en dramatisk endring i privatøkonomien. Det er imidlertid lovfestet at den som trekkes i lønn aldri skal trekkes mer enn at vedkommende har tilstrekkelig med penger til nødvendig livsopphold.
Før lønnstrekk iverksettes
At man opplever å få lønnstrekk kommer ikke brått på. Det er som regel en siste utvei kreditorer har får å inndrive utestående gjeld.
Hvis kreditor ber namsmyndighetene om å innføre lønnstrekk, må samtidig grunnlaget for kravet dokumenteres, og at alle lovpålagte trinn for å forsøke å inndrive gjelden er forsøkt. Det inkluderer
- Purring
- Betalingspåminnelse
- Inkassovarsel
Myndighetene vil så vurdere kravet, og bestemme hvorvidt det skal gjennomføres lønnstrekk. Det er altså ikke en avgjørelse som kreditor kan ta, kreditor kan bare be om det.
Hvis det bestemmes at det skal innføres lønnstrekk, blir det sendt et varsel til skyldneren.
I det varselet skal det oppgis hvor mye man kommer til å få i lønnstrekk. Man skal også gis mulighet til å betale gjelden som har ført til kravet om lønnstrekk.
Dette varselet må sendes ut to uker før lønnstrekket iverksettes.
Tvangssalg
Hvis en kreditor får medhold i å gi en person lønnstrekk, kan det samtidig også gis medhold til tvangssalg av gjenstander for å dekke gjelden. Dette kalles også utleggsforretning.
Hvilke type gjenstander som kan tvangsselges på den måten er regulert i dekningsloven. Inntekten av dette salget går da til kreditor, for å betale ned på gjelden.
Hvor lenge har man lønnstrekk
Hvor lenge man har et lønnstrekk varer mye. I noen tilfeller kan det vare i bare noen uker eller måneder. I andre tilfeller kan det gå over flere år. Det er to viktige faktorer som påvirker hvor lenge trekket varer:
- Hvor stor gjelden er
- Hvor mye man tjener
Lønnstrekket opprettholdes til hele gjelden er innfridd. Hvis man har høy gjeld, og lav inntekt, vil det derfor kunne ta lang tid. Da kan det bli et langvarig problem for privatøkonomien.
Størrelsen på lønnstrekket
Når namsmyndighetene vurderer om det skal innføres lønnstrekk, ser de på inntekten til personen det gjelder, i tillegg til gjelden.
Det er ikke anledning til å sette et større lønnstrekk enn at skyldneren sitter igjen med penger nok til livsopphold. Hva som defineres som nødvendig livsopphold fastsettes etter NAVs satser.
Disse satsene er satt som et minimum, men det skal kunne dekke utgifter til blant annet husleie, strøm, mat, klær og TV. Likevel må man beregne å leve på et minimum den tiden lønnstrekket pågår.
De som har forsørgeransvar for barn, får beholde litt mer per barn. Lønnstrekket kan også bli påvirket av om man lever alene, eller om man har ektefelle eller samboer som man har forsørgeransvar for.
Har man mulighet til å endre lønnstrekket
Det er mulig å søke til namsmyndighetene om å få endre beløpet som trekkes. For eksempel kan det være aktuelt dersom forsørgersituasjonen endrer seg, ved at man får flere barn. Det kan også være aktuelt dersom husstanden samlet får lavere inntekt.
Hvis man opplever samlivsbrudd, kan det føre til økte utgifter ved at man må dekke husleie, strøm og andre ting alene. Da kan det også være mulig å få lavere lønnstrekk.
Rådgivere hos NAV kan hjelpe deg med å kontakte namsmyndighetene i slike tilfeller. De kan også hjelpe deg med rådgivning hvis du har økonomiske problemer, det kan du lese mer om på deres nettsider.
Arbeidsgiver må følge opp lønnstrekk
Hvis man blir varslet om at man kommer til å få lønnstrekk, kan det være fristende å be arbeidsgiveren om å ikke utføre lønnstrekket. Det hjelper imidlertid ikke å spørre om det, uansett hvor godt forhold man har til sjefen sin.
Arbeidsgivere har plikt til å gjennomføre lønnstrekk. Det nytter derfor ikke å forsøke å påvirke arbeidsgiveren til å ikke trekke i lønnen.
Tips: Les også om bruttolønn: billigeforbrukslån.no/bruttolønn.
Slik kan du stoppe lønnstrekk
Men det finnes andre måter å stoppe et lønnstrekk på.
Lønnstrekket fortsetter til gjelden din er betalt. Derfor må du finne en måte å betale gjelden din på. Det er i utgangspunktet flere måter å gjøre det på:
- Selge gjenstander
- Øke boliglånet
- Refinansiere
1. Selge gjenstander
De fleste eier en del ting som ikke brukes. Ved å selge elektronikk, verktøy, smykker eller andre ting. Hvorvidt det er nok til å dekke betydelige deler av gjelden kommer an på hvor stor gjelden er. Men kanskje det kan bidra til å unngå lønnstrekk, eller til å gjøre trekket mindre.
Det kan i en del tilfeller også være fornuftig å vurdere å selge ting man i utgangspunktet ikke ønsker å selge, som bilen eller andre mer kostbare ting. Hvis det fører til at man unngår lønnstrekk, vil det i mange tilfeller være en nødvendig løsning.
Å selge bilen kan for mange være dramatisk. Imidlertid er det mange steder, særlig i storbyene, gode bildelingsordninger. Mange velger å droppe utgiften til bil, og heller benytte slike ordninger de dagene man trenger en bil. Å ikke eie bil vil gjøre at man unngår en god del andre utgifter, til blant annet veiavgift, forsikring og parkering.
2. Øke boliglånet
Hvis man eier egen bolig, betyr det at man har kapital knyttet til den eiendommen. Siden boligprisene har steget jevnt i mange år, kan det være at boligen har steget i verdi siden man tok opp boliglånet.
Da er det mulig å øke boliglånet. På den måten kan man skaffe kapital til å betale ned gjelden sin, og slippe eller minske lønnstrekket.
3. Refinansiere
En annen måte å betale gjelden på er å refinansiere den. Da forsvinner den ikke, men man kan få langt bedre betingelser.
Hvis man har en vanskelig privatøkonomi, med flere ubetalte regninger, kan man ha pådratt seg betalingsanmerkning. Da er det vanskelig å ta opp nye lån. Mange banker gir da automatisk avslag.
Imidlertid finnes det flere låneinstitusjoner som tilbyr refinansiering hvis man har fast eiendom å stille som sikkerhet, for eksempel Okida.
Unngå lønnstrekk
Uavhengig av om du opplever lønnstrekk i dag eller ikke, kan det være nyttig å ha kunnskap om hvordan man kan unngå slike trekk i fremtiden.
Dersom du for eksempel merker at du møter utfordringer med å nedbetale kostbare smålån, kan det være klokt å søke hjelp i god tid.
En effektiv strategi kan være å refinansiere, som innebærer å samle dyre lån ved å erstatte dem med et nytt lån. Det nye lånet har vanligvis mer gunstige lånevilkår, for eksempel lavere effektiv rente.
I tillegg fører refinansiering til bedre oversikt, fordi det er enklere å håndtere nedbetalingen av ett lån i stedet for flere små lån.
Det finnes en rekke enkle tiltak som kan bidra til å forbedre din daglige økonomiske situasjon, og dermed unngå lønnstrekk. Det grunnleggende viktige er å ikke låne mer enn man kan håndtere. Husk på at alle lån skal tilbakebetales med tillegg av renter og gebyrer.
Oppsummert
Kreditorer som ikke får betalt, kan be namsmyndighetene om å innføre lønnstrekk av skyldneren. Hvis man opplever det, må man betale gjelden for å komme ut av lønnstrekket. Det kan gjøres ved å
- Selge gjenstander eller eiendom for å dekke gjelden
- Øke eventuelt boliglån
- Refinansiere den utestående gjelden
