Søknadsprosessen for refinansiering

refinansiering

Søknadsprosessen for refinansiering avhenger i stor grad av hvilken type gjeld du sitter med. Bankene krever også en del mer informasjon for å utstede denne typen lån, sammenlignet med ordinære forbrukslån.

Hvilken gjeld skal du refinansiere?

Hvilken type gjeld du ønsker å refinansiere har mye å si for selve søknadsprosessen. I grove trekk kan vi dele opp gjelden til norske husholdninger i to kategorier:

Lån uten sikkerhet er gjeld hvor banken ikke krever pant fra låntaker. Det inkluderer blant annet gjeld som stammer fra forbrukslån, kredittkort og kjøp på avbetaling.

Lån med sikkerhet er lån hvor banken stiller krav om sikkerhet i låntakers personlige eiendeler. Det skjer som regel i forbindelse med utstedelsen av boliglån og billån. Låner du for eksempel til bolig, tas det vanligvis pant i selve boligen.

Refinansieringslån kan ytes både med og uten krav til sikkerhet.

De fleste sparer på å refinansiere dyre lån og kreditter. I tillegg blir økonomien mer oversiktlig å håndtere.

Målet med å refinansiere

De aller fleste som refinansierer gjelden sin, ønsker å kutte kostnader. Et typisk eksempel er personer med gjeld fra ett eller flere kredittkort, gjeld fra små forbrukslån, eller gjeld fra diverse avbetalingsordninger. Samlet sett blir slik gjeld ofte svært dyr. Dette er typiske renter på disse kredittene:

  • Kredittkort – renter fra 17% til over 30%.
  • Små forbrukslån – renter fra 15% til flere hundre prosent*
  • Avbetaling – renter 30% til 40%.

Når slik gjeld samles i for eksempel et billigere forbrukslån, sparer du vanligvis både på rentene, og på antallet termingebyrer.

Andre årsaker til å refinansiere kan være at et enkeltstående lån har dyrere renter enn det du finner i markedet. Er summen høy og nedbetalingstiden fortsatt lang, kan det være en god del å spare også her.

* De såkalte mikrolånene, på summer inntil 20 000 kroner, kan ha årsrenter på opptil 1000%. Dette fordi rentene beregnes per år, mens lånet egentlig betales tilbake i løpet av for eksempel 2 måneder.

Få mer kontroll på gjelden din

Det lønner det seg å refinansiere før betalingsproblemene hoper seg opp, så du får mer kontroll på økonomien og samtidig sparer penger.

Det er også smart å refinansiere når du har gjeld som står i fare for å bli misligholdt. Etter at en eventuell rettslig inndrivelse (inkasso) blir iverksatt, får du normalt ikke låne. Derfor lønner det seg å refinansiere før betalingsproblemene hoper seg opp.

Effekten er som regel at du både sparer penger, og får mer kontroll på økonomien. Den siste biten er også viktig, fordi mange har en tendens til å lukk øynene når problemene starter.

De neste avsnittene tar for seg selve prosessen med å få på plass et refinansieringslån.

Steg #1: Send inn søknaden

Første steg er å sende inn selve søknaden. Målet ditt burde være at flest mulig banker behandler søknaden, for å motta et bedre rentetilbud. Søknaden behandles i stor grad automatisk. Bankene har innsyn i blant annet følgende informasjon:

  • Størrelsen på gjelden du sitter med (inklusive lån uten sikkerhet)
  • 3 års inntektshistorie.
  • Selvangivelsen din.
  • Hvorvidt du har betalingsanmerkninger.

Søknader om refinansiering kan signeres med BankID, og du hører vanligvis fra banken i løpet av noen timer.

Prosessen skiller seg også ut på et par viktige områder, som du kan lese mer om i neste avsnitt.

Les også: Lånekalkulatoren som lar deg sammenligne tilbud om refinansiering.

Steg #2: Banken kontakter deg

Bankene er opptatt av å samle inn så mye informasjon som mulig omkring din privatøkonomiske situasjon. De vil blant annet spørre deg om følgende:

  • Hvilken effektiv rente du betaler på dine eksisterende lån.
  • Eventuelle spørsmål om resultatet av kredittsjekken.
  • Informere deg om hvordan prosessen gjennomføres.
  • Hvordan du ønsker å signere gjeldsbrevet.

Steg #3: Gjelden refinansieres

Rentebesparelsene kan være høye ved refinansiering, men avhenger av lånevilkår på eksisterende gjeld

Banken stiller krav om at de selv tar hånd om slettingen av gjelden. Du vil måtte sende banken informasjon om hver långiver, inklusive alle nøkkeltall i gjeldsbrevene.

Alternativet hadde vært at den som låner pengene selv mottok hele refinansieringsbeløpet. Det medfører en del risiko for banken, som den forståelig nok ønsker å unngå.

Rentebesparelsene kan være betydelige ved refinansiering. Mye avhenger av hva du allerede betaler til dine eksisterende kreditorer.

Refinansiering med betalingsanmerkning

Betalingsanmerkninger oppstår når gjeld misligholdes over en viss tidsperiode. Banken tar kontakt med namsmannen som deretter forsøker å ta utlegg i skyldnerens inntekt og eiendeler.

Personer med betalingsanmerkninger kan også få lån til refinansiering, men da kreves det at låntakeren kan stille sikkerhet for lånet.

Et lite knippe banker tilbyr refinansiering med sikkerhet, inklusive Bank2. Refinansiering med sikkerhet koster også en del på grunn av de gebyrene som følger med. Banken krever seg også svært godt betalt for denne typen løsninger.

Tinglysningsgebyret dekkes av låntaker, og varierer i henhold til hvilken type eiendom det er snakk om. Dette er avgiften som staten krever for at et lån skal innlemmes i det offentlige registeret.

Per i dag utgjør gebyret 525 kroner for fast eiendom og 430 kroner for andeler i borettslag. Er refinansieringen knyttet til en eksisterende låneramme (normalt kun aktuelt for refinansiering av boliglån), er gebyret 200 kroner.

Illustrasjonsbilde for refinansiering av boliglån.
Har du betalingsanmerkninger får du kun refinansiert dersom du kan stille med pantesikring eller kausjonist.

Refinansiering med medlåntaker

Det kan være enklere å få godkjent en lånesøknad når du låner sammen med en annen person. I noen tilfeller blir også rentetilbudene bedre når du har en medlåntaker.

Denne personen bør fortrinnsvis være en du har felles økonomi med uansett, for eksempel ektefellen eller samboeren din. Merk deg at mange banker faktisk krever at medlåntakere er ektefelle.

Refinansiering med kausjonist

Det er viktig man setter seg grundig inn i hva det vil si å bruke kausjonist.

Kausjonist er en annen løsning du kan vurdere for å refinansiere gjelden din. Dette vil føre med seg ekstra arbeid i forbindelse med søknadsprosessen.

Kausjonsansvaret kan være både med og uten krav til pant i fast eiendom. Et klassisk eksempel er foreldre som stiller kausjon for barnas boliglån, med sikkerhet i egen bolig.

Løsningen med kausjonist er noe man bør sette seg grundig inn i, ettersom et slikt ansvar medfører betydelig risiko for den med kausjonsansvar.

Finansavtaleloven inneholder spesifikke bestemmelser omkring bruken av kausjonist, og hvilke krav som stilles for avtaleinngåelse.

Husk også at mange av nisjebankene som kun tilbyr forbrukslån uten sikkerhet til refinansiering, ikke aksepterer kausjonist.

Refinansier med sikkerhet

Det er som regel alltid billigst å refinansiere med pant i eiendom. Et boliglån har renter ned mot 3% til 4%. Et usikret forbrukslån kan til sammenligning ha renter fra 6% og opp til rundt 20%. Det store spriket mellom billige og dyre renter på disse lånene skyldes at rentetilbudene fastsettes individuelt. Har du solid betalingsevne og anses som en sikker låntaker, får du bedre rentetilbud enn ellers.

Om du ikke har mulighet til å låne med sikkerhet, bør du derfor bruke ekstra tid på å finne det rimeligste alternativet. Det er nemlig også store variasjoner i rentetilbudene fra nisjebankene som tilbyr usikrede lån.

Oppsummering

  1. Søknadsprosessen for en refinansiering går som regel like raskt som en vanlig lånesøknad. Den største forskjellen ligger i det at du ikke vil disponere pengene selv. I stedet er det banken du får det nye lånet fra som sørger for at gjelden blir innfridd.
  2. Har du betalingsanmerkning vil du måtte stille med pantesikring for det nye lånet. De fleste banker aksepterer medsøker på refinansieringslån uten sikkerhet, mens kausjonist er mindre akseptert. Hent inn flere tilbud på det nye lånet, så får du et bedre sammenligningsgrunnlag.