Startlån er en type lån som er spesielt forbeholdt de som er i en vanskelig økonomisk situasjon. Her forklarer vi nærmere hva et slikt lån er, og hva som kreves for å søke om det.
Startlån er en offentlig ordning
Startlånordningen er en offentlig ordning, som administreres av Husbanken. Midlene fordeles til alle kommuner i Norge. Det er derfor de ulike kommunene som behandler lånesøknadene fra søkere i hver enkelt kommune.
I utgangspunktet er det to forhold som påvirker om man kan motta startlån:
- søkerens økonomiske og sosiale situasjon
- hvor mye startlånpenger den aktuelle kommunen har
Startet som etableringslån
På 1980-tallet ble en ordning kalt «etableringslån» innført. Den er siden blitt videreført som startlån.
Hvert år bevilger regjeringen en viss sum øremerket startlån til Husbanken over statsbudsjettet. Disse pengene bruker Husbanken til å låne ut videre til kommuner i Norge. Kommunene bruker midlene til å låne ut til innbyggere i sin kommune som søker om startlån.
Søk om startlån hos kommunen
De som ønsker å søke om startlån, må derfor sende søknaden til den kommunen de er folkeregistrert med adresse i, eller der man ønsker å kjøpe bolig.
Hensikten med startlånordningen er å gi personer med vanskelig økonomi en mulighet til å skaffe seg egen bolig.
Husbanken har utarbeidet noen generelle retningslinjer for hvem som kan søke om startlån. Det er likevel opp til den enkelte kommune å vurdere hver enkelt søknad, og eventuelt innvilge dem. Det er også opp til hver enkelt kommune å velge om de ønsker å tilby startlån til sine innbyggere. Selv om de fleste kommunene i Norge nå tilbyr slike lån, gjelder det ikke alle.
Hvorvidt det tilbys i den kommunen du bor i, kan du undersøke hos kommunen din.
Det er også store variasjoner i hvor mange penger hver enkelt kommune har til rådighet for utlån via startlånordningen.
Hvis man søker om startlån, men får avslag, så kan man klage på vedtaket. I så fall sendes også klagen til kommunen. Verken Husbanken eller andre instanser har ansvaret for å behandle klagen.
Kriterier for å motta startlån
I de generelle reglene for startlån er det spesifisert at lånene først og fremst skal gå til:
- Eldre
- Barnefamilier
- Søkere som har nedsatt funksjonsevne
- Søkere som bor i en uegnet bolig
- Søkere som ikke har mulighet til å få vanlig lån i en bank
Det siste kriteriet gjør at de fleste kommuner først vil henvise søkere til å forsøke å få boliglån i en ordinær bank.
Det er også slik at Husbanken i sine kriterier har understreket at kommunene skal prioritere familier med barn, hvor det ansees at det er behov for å gi barna en stabil bosituasjon.
Ingen selvfølge å få startlån
Det er ikke slik at noen har krav på startlån, selv om de er innenfor kategoriene som er nevnt som mulige mottakere.
Den enkelte kommune vil vurdere hver enkelt søknad individuelt. Da vil de se på de reelle behovene, og hvorvidt det finnes andre lånemuligheter. Hvor strengt hver søknad vurderes, varierer fra kommune til kommune.
Kommunen vil også vurdere søknaden i forhold til hvor mange midler de har å bruke på startlånordningen.
Det betyr at personer i om lag samme situasjon, men som søker til ulike kommuner, kan få ulikt svar.
Ikke unge uten barn
Unge voksne som ikke har barn, er ikke nevnt som en målgruppe for startlån. Dette gjelder selv om de har en vanskelig privatøkonomi.
Det anses likevel da at de har mulighet på sikt til å spare opp egenkapital til å etablere seg i egen bolig. Så lenge de ikke har barn, ansees ikke behovet for stabilt bosted like presserende som om de hadde hatt barn.
Dette kan ses som en dreining i forhold til tidligere praksis av startlån. Da ble den til tider brukt for eksempel som toppfinansiering ved første boligkjøp for unge etablerere.
Andre grupper som har mulighet til å spare opp egenkapital over tid anses heller ikke å være i målgruppen for startlån.
Beløp man kan få i startlån
Husbanken har ikke satt klare grenser for hvor mye som kan gis i startlån til en enkelt søker.
Likevel er det fastslått at det skal gå til finansiering av en rimelig bolig innen kommunen. Derfor gis det oftere lån til leiligheter enn til boliger. Det er vanskelig å få startlån for å finansiere kjøp av en bolig som er større enn det familien strengt tatt trenger.
Søknaden og størrelsen på lånet vil også bli sett i sammenheng med tilbakebetalingsevnen. Selv om søkeren skal være i en situasjon hvor vedkommende ikke kan få vanlig boliglån, så må søkeren ha mulighet til å betale det tilbake.
Du kan også lese mer om dette hos Husbanken.
Fullfinansiering med startlån
En fordel for mange som søker om startlån, er at man kan søke om hele kjøpesummen. Dette skiller startlån fra andre typer boliglån.
Det er bestemt i utlånsforskriften at bankene ikke har lov til å låne ut mer enn 85 % av verdien på en bolig. Ved vanlige boligkjøp må man derfor ha egenkapital.
De som faller inn under ordningen med startlån har imidlertid så vanskelig økonomi at det ikke er mulig å skaffe egenkapital.
Lesetips: Se også vår artikkel om lån med sikkerhet i bolig her: billigeforbrukslån.no/lån-med-sikkerhet
Oppsummert
Hvis man har en så vanskelig økonomisk situasjon at man ikke får boliglån i en vanlig bank, kan man søke til kommunen sin om såkalt startlån. Hovedkriteriene for å komme inn under denne ordningen er:
- Kommunen må ha tilstrekkelige startlånmidler å låne ut
- Du har ikke mulighet til å ta opp lån i vanlig bank
- Du må være eldre eller ha barn eller ha en funksjonshemming
- Du har ikke ha en egnet bolig fra før
